Svimmelhet er vanlig, men kan være veldig ubehagelig. Så mange som 1 av 10 nordmenn sliter til enhver tid med svimmelhet eller har problemer med balansen. Har du eller noen du kjenner problemer med balanse og svimmelhet? Her er råd og tips til hva man kan gjøre.
Jeg husker at jeg som barn stod med bare føtter på gresset i hagen. Og med en arm utstrakt til hver side, snurret jeg rundt meg selv, til jeg falt leende over ende i gresset. Der ble jeg liggende på ryggen og kikke opp mot grønne tretopper som snurret over meg. Slik lå jeg og kjente på følelsen til den roet seg, og tretoppene over meg til slutt igjen stod helt stille.
Snurring og lek i gresset var en glede som barn. Det å utforske svimmelhet ga en kriblende følelse i kroppen. Men som voksen har jeg lært meg til å unngå følelsen av svimmelhet så mye som mulig. Følelsen av ustødighet og at alt går rundt har jeg etterhvert lært meg til å assosierer med tap av kontroll og utryggheten. Og i tillegg kommer kvalmen. Slik jeg med glede utforsket følelsen av svimmelhet da jeg var barn, har jeg i voksen alder begynt å skygge unna alle aktiviteter som kan gjøre meg svimmel.
Sliter du med ufrivillig svimmelhet? Her kan du lese om krystallsyken.
Men hva er egentlig svimmelhet?
Svimmelhet er beskrevet som følelsen av desorientering og den kan komme både med og uten bevegelsesillusjon. Med bevegelsesillusjon mener vi følelsen av at gulvet gynger eller at rommet roterer. Som klinikere er vi opptatt av å skille disse to typene med bevegelsesillusjon. Vi skiller mellom nautisk vertigo (følelsen av gynging som i en båt med sjøgang) eller gyratorisk vertigo der en opplever at en selv eller rommet snurrer og roterer. Gyratorisk vertigo blir ofte omtalt som ekte vertigo. Denne formen for svimmelhet er karakteristisk for diagnostisering av lidelser som for eksempel krystallsyken (1).
Hvordan finner vi balansen?
Balansesystemet
Når vi som barn leker og snurrer, er det balansesystemet i kroppen vi lærer oss å bli kjent med. Balansesystemet består av tre ulike deler som sender signal til hjernen der disse signalene blir tolket. Disse delene er:
Synet og det øyemotoriske systemet
Det øyemotoriske systemet bidrar til å stabilisere synsbildet når vi beveger på hodet. Dette skjer ved en refleks og denne refleksen heter den vestibulo-okulære refleksen.
Stiv nakkemuskulatur kan virke inn på den vestibulo- oculære refleksen. For å demonstrere dette kan du legge noen fingre øverst i nakken. Så uten å bevege på hodet flytter du blikket oppover. En kan da kjenne hvordan muskulaturen i nakken strammer seg. Hos en person med svært stiv nakke kan responsen i nakkemuskulaturen bli nedsatt og dette kan igjen føre til det vi kaller nakkesvimmelhet eller cervicogen svimmelhet. (2)
Balanseorganet i det indre øret
Balanseorganet består av tre bueganger og to sekkelignende rom som heter otolittorgan. De tre buegangene står vinkelrett til hverandre og på denne måten dekkes alle de tre dimensjonene. Når vi beveger hodet vil væsken i buegangene bevege seg og påvirke sanseceller som sender informasjon via balansenerven til hjernen. Balanseorganet sender informasjon til hjernen om hvordan hodet er plassert i forhold til kroppen.
Med krystallsyken er det i buegangene i øret problemet sitter. Virus på balansenerven er en annen form for svimmelhet der problemet kommer fra balanseorganet i øret.
Balansesystemet får informasjon fra hud, ledd, sener og musklene i kroppen
Vi har spesielle nerver i kroppen som sender informasjon om vinkler, bevegelser og underlag (3). De sier noe om kroppen sin stilling i rommet eller noe om underlaget en går på. Dette er den proprioseptive sansen vår.
Aldersbetinget slitasje på muskler, sener og ledd kan gå ut over den proprioseptoriske sanseevnen. Hos eldre mennesker er det ofte tap av den proprioseptive sansen som fører til ustødighet.
Personer med fremskredet diabetes kan få nedsatt propriosepsjon som følge av nevropati. I nevropati får man skader på de små nervene som kommuniserer sensasjon. Dette gir ofte prikking og nummenhet i hender og føtter samt nedsatt propriosepsjon.
Hjernen samler all informasjon om balansen
All informasjon fra balanseorganet i innerøret, fra øynene og propriosepsjonen i ledd og muskler blir sendt til lillehjernen som ligger bakerst i hodet vårt. I lillehjernen blir all informasjon synkronisert.
Når all informasjon er samlet tar hjernen avgjørelser for hvile tiltak kroppen skal ta i forhold til signalene som har blitt mottatt. Disse prosessene skjer selvsagt helt automatisk uten at vi trenger å bevisst tenke over hva som skjer.
Tiltak på innsendt signal er ofte motorisk som for eksempel du tråkker på et ujevnt underlag og kroppen aktiverer automatisk de musklene som skal til for at du innhenter balansen igjen.
Følelsesmessig respons til svimmelhet
Responsen på signal om ubalanse kan også skape tanker og følelser. Dersom du kjenner at du er svimmel etter at du har kjørt karusell blir du ikke særlig redd. Du har opplevd det før og vet hva det kommer av og at dette går over.
Men dersom du en morgen snur deg i sengen og kjenner at hele rommet snurrer da forstår hjernen ikke umiddelbart hva som skjer, og du blir redd.
En viktig del av hjernens oppgave i balansesystemet er å kjenne igjen signal og automatisk vite hvilke tiltak den skal ta. Men dersom balansesystemet sender signal som hjernen ikke kjenner igjen kan den få problemer med å tolke signal og komme med respons.
Følelsen av svimmelhet kan oppstå i hjernen alene (4). Dette kan være:
• bivirkninger av medisiner
• som følge av angst eller psykisk sykdom
• nevrologisk sykdom som epilepsi
• hodeskader som i hjernerystelse
• svikt i tilførsel av blod til hjernen gjennom lavt blodtrykk
• hjerneslag som blodpropp eller hjerneblødning
Svimmelhet som følge av hjerneslag krever umiddelbar handling.
‘FAST’- regelen hjelper å avsløre hjerneslag.
FAST = RASKT!
Ved et eller flere FAST symptomer ring 113.
FAST Hva sjekkes Hvordan sjekke for slag Symptom på slag
F = fjes Ansiktslammelse Kan personen smile eller le? Skjevt smil
A = ansikt Lammelse arm Kan de løfte begge armene? Kan ikke holde armen oppe
S = språk Språkforstyrrelse Kan de gjenta: ‘sola skinner i dag’? Finner ikke ord
T = tale T Taleforstyrrelse Snakker de tydelig? Utydelig tale
Er du i tvil, ring 113 !
Så hva gjør oss svimle?
Forbigående og ufarlig svimmelhet kan oppstå når vi utfordrer sanseapparatet vårt på tivoli eller med lek. Men svimmelhet kan også oppstå med sykdom eller skade på en eller flere av de fire delene av balansesystemet vårt. For å finne hvor svimmelheten din kommer fra, må vi derfor gjøre en grundig gjennomgang og undersøkelse av symptom og utføre diagnostiske tester.
Her kan du lese om undersøkelse og behandling av svimmelhet.
Behandlinstiltak blir satt i gang i forhold til hvilken del av balansesystemet som er utsatt for sykdom. Enkelte typer svimmelhet behandles lettere enn andre. Har du fått en skade på balansesystemet som krever lengre tids rehabilitering finnes det flere typer nyttige øvelser som du selv kan gjøre hjemme.
Behandling og rehabilitering av svimmelhetsplager blir individuelt tilrettelagt pasientens behov og i forhold til plage. Kiropraktoren kan behandle og rehabilitere flere typer svimmelhet, – og balansesplager.
Tekst av: Kiropraktor Maria Torheim Bjelkarøy. Dette innlegget er skrevet av Maria og var første gang publisert på bloggen til Ullevål Kiropraktorklinikk høsten 2017.