Som den tykkeste og sterkeste senen i kroppen vår, må akillessenen tåle høy belastning. Den er lokalisert der de to største leggmusklene blir festet til hælbenet. Bedriver man aktiviteter som løping og hopping, er man spesielt utsatt for akillesseneskader. I denne artikkelen skal vi gå dypere inn på hva som forårsaker seneplager i akilles, og hvordan vi effektivt kan behandle det.
Hva er akillesbetennelse:
Vi skiller på akutte og kroniske akillesseneskader. Samlebetegnelsen for akillesseneskader er akillestendinopati, dette er viktig å ta i betraktning i forhold til hvor raskt man kan vente å bli frisk etter skade, og hva som kreves.
Akutte akillesseneplager kommer ofte etter akutt overbelastning, eller direkte irritasjon av akillessenen. Det oppstår så en betennelse i vevet som er kroppens naturlige måte å beskytte senen på, slik at senen for tid til å lege, og bygge seg opp igjen.
I noen tilfeller kan akillesseneplagene bli langvarige, og de klassifiseres da som kroniske akillesseneplager. Årsakene er det uenigheter om, men det er mistenkt å komme etter langvarige overbelastninger som ikke har slått ut i en betennelsestilstand. Dette kan da føre til en fortykkelse av senen, og på sikt svekkelse av senens evne til å tolerere belastning. Plagene er oftest lokalisert 2-6 cm over akillesfestet på hælbenet, der blodsirkulasjonen er dårligere.
De fleste kan klare seg godt i hverdagen med akillesseneplager med tanke på arbeid og dagligdagse gjøremål. Det kan være nødvendig med alternativ trening og ett lengre avbrekk fra aktivitetene som førte til plagene. Prosessen med tilheling kan stimuleres ytterligere ved for eksempel styrketrening, vedlikehold av god fot, ankel og kne funksjon, trykkbølgebehandling og kostholdsendringer.
Diagnostisering
Akillesproblematikk og andre smerter på baksiden av hælen blir som fotest diagnostisert på bakgrunn av hvordan pasienten beskriver plagene, og tester utført av terapeut. Det er viktig å oppsøke autorisert helsepersonell som lege, kiropraktor eller fysioterapeut for å sikres at det stilles korrekt diagnose, slik at riktig behandling kan startes tidlig, slik at du raskest mulig kommer tilbake til normalt aktivitetsnivå.
Smerte i akillessene, hevelse i senen over hælbenet, og nedsatt evne til å tåle belastning er de vanligste indikatorene på senebetennelse. Morgenstivhet og smerte etter aktivitet er også vanlige symptomer. Bildeundersøkelser som MR og ultralyd blir normalt sett ikke utført, med mindre det er mangel på forbedring innefor forventet tidsramme eller ved ønske om å utelukke andre plager. Røntgen er normalt sett ikke anbefalt ved senebetennelser og andre bløtvevsskader.
Risikofaktorer:
- Økende alder
- Overvekt
- Nedsatt bevegelighet i ankelen
- Svakhet i leggmuskulatur
- Rask økning i treningsbelastning
Andre årsaker til fotsmerter som må utelukkes:
- Ruptur av akillessene
- Haglunds hæl
- Akilles bursitt
- Artrose i ankelen
- Kroniske inflammatoriske leddsykdommer
Viktige kliniske tester for akillestendinitt
Akillesenebetennelse blir som oftest diagnostisert på bakgrunn av smerte 2-6 cm over hælbenet langs akillessenen. Smerte og hevelse her gir en god pekepinn på senebetennelse i akillessenen.
Legg squeeze test
For å utelukke en avrevet akillessene som kan oppstå etter en kraftig overbelastning eller skade, klemmer man på leggmuskelen og ser om føttene peker nedover.
Gå/stå på tærne
Ved akillesseneplager er det ofte meget smertefullt å belaste senen, og denne testen blir derfor utført for å gi en indikasjon på senens evne til å tolerere belastning.
Kne til vegg
Kne til vegg test blir for å måle lengden på leggmuskelen og akillessenen. Mange med akillessenebetennelser har kort og svak leggmuskulatur, og stramhet/stivhet på den påvirkede siden er vanlige funn. Ved å bruke ett målebånd kan man tydelig se forskjellen side til side på senens evne til å strekkes.
Funksjonell screen
Generell screening av pasientens funksjon kan gi en indikasjon på hvorfor pasienten overbelaster akillessenen. Utfall, knebøy, og balanse på en fot er vanlige funksjonelle tester. Tingene man typisk ser etter er:
- Høy/lav fotbue
- Over/under pronasjon
- Benlengdeforskjeller
- Overdreven rotasjon av legg og hoftebenet
- Stivheter i ankel, legg og kne
- Svakhet i legg og fotmuskulatur
Øvelser ved akillestendinopati
Da seneplager som oftest utvikles etter overbelastninger er det viktig å bygge opp senens evne til å tåle den belastningen du krever av den. Hjemmeøvelser involverer ofte en miks av uttøyning, avlastning, og å styrke opp muskulatur. Alternativ trening som sykling, svømming, og styrketrening har også vist å ha en positiv effekt på seneproblematikk. Ved opptrening kan man trygt og kontrollert bygge opp belastningen vevet tåler, slik at du kan være trygg på at senen tåler ditt ønskede aktivitetsnivå.
Alfredssons protokoll
Den vanligste standariserte treningsprotokollen som blir brukt i behandlingen av akilleseneplager er alfredssons protokoll. Dette treningsprogrammet går ut på å aktivere muskulatur mens du forlenger den, som har vist å ha en positiv effekt på seneplager. Det gjøres ved at man fra en trapp eller annen forhøyning går opp på tå, for å sakte og kontrollert droppe hælen ned. Øvelsen skal gjennomføres hyppig med 15 repetisjoner over tre sett, to ganger daglig i tre måneder. Denne øvelsen har vist god effekt, men mange har fortsatt behov for andre terapier, og videre opptrening selv etter denne 3 måneders perioden.
Retur til vanlig aktivitet
Tidlig i behandlingsforløpet er det viktig å avlaste fra aktiviteter som gir smerte, det er derfor desto viktigere å finne alternative treningsformer i disse periodene for å holde styrke og kondisjon vedlike. Generelt kan man si det er greit å returnere til vanlige aktiviteter når symptomene med smerte har gitt seg og man har tilnærmet normal bevegelighet igjen.
Det krever ofte en god porsjon med tålmodighet, og balanse mellom gradvis økning av belastning uten å påføre seg selv nye overbelastninger eller nye skader. Er du usikker på om du er klar til å trene, kan det være lurt å ta kontakt med en kiropraktor eller fysioterapeut som kan hjelpe deg med utredelse, og veiledning.
Behandling av akillesseneplager
Trykkbølgebehandling
For de som ikke responderer på vanlig konservativ behandling kan det være verdt å forsøke trykkbølgebehandling. Hos de som har hatt plagen i over seks måneder, har trykkbølgebehandling sammen med trening vist å ha en bedre effekt enn trening alene. Det kan gi langvarig bedring i opplevd smerte både ved hvile og i aktivitet. Det er meget lav risiko forbundet med trykkbølgebehandling, og en serie med trykkbølgebehandlinger bør forsøkes før kirurgi vurderes hos de med langvarige smerter i akillessenen.
Vi tilbyr ikke trykkbølgebehandling på klinikken, men har eksterne samarbeidspartnere som vi jobber med ved behov for dette.
Smertestillende og betennelsesdempende medisiner
Mange tyr til reseptfrie legemidler i behandlingen av akillessenebetennelse. Dette kan gi en viss grad av smertestillende effekt, men har ikke vist å gi en varig endring. Det er studier som har vist at bruk av betennelsesdempende tidlig etter skade kan føre til en forlenget betennelsesprosess, samt gi økt risiko for arrdannelse og fibrose i senevev. Har du spørsmål angående bruken av smertestillende og betennelsesdempende medikamenter, anbefaler vi at du tar kontakt med din fastlege eller ditt lokale apotek.
Sko og innleggssåler
Det er viktig å bruke godt fottøy i helingsprosessen, sko med en høyere hæl kan føles avlastende ut og gi en kortvarig bedring, men øker belastningen av akillesenen under gange, og bør derfor brukes kun i korte perioder. Det er viktig å se etter sko med god passform, demping, og de skal ikke klemme eller irritere rundt hælen.
Innleggsåler har ikke blitt vist å ha en nevneverdig effekt, og bør først vurderes etter andre behandlingsmetoder er forsøkt.
Tørrnålebehandling
Tørrnålbehandling (dry needling) er en alternativ medisinsk behandlingsform som ligner akupunktur. Ved å sette nåler inn i trykkømme punkter i muskulatur og sene, det kan gi en smertestillende effekt, redusere stivhet i muskulatur og øke bevegelighet. Mange opplever en positiv effekt på smerter ved bruk av tørrnåler i behandlingen av senebetennelser.
Injeksjonsbehandling
Ved mange langvarige smertetilstander som involverer sener kan kortisoninjeksjon og PRP (platelet-rich-plasma) være indikert. Disse behandlingsformene er mer invasive enn trykkbølge og styrkeøvelser, og bør derfor diskuteres nøye med din terapeut.
Kortisonbehandling
Tidligere ble kortison hyppig brukt hos de med senebetennelser på grunn av sin positive men kortvarig smertestillende effekt. Dessverre har det ikke vist god langvarig effekt, og det er en økt risiko for ruptur av senen, og er derfor ikke lenger en anbefalt behandlingsform. Bruk av kortisoninjeksjo bør diskuteres nøye med lege før bruk.
PRP-injeksjon
En stadig mer populær behandlingsform der man tapper eget blod, prosesserer dette slik at man øker mengden av vekstfaktor, ett protein som er viktig i helingsprosessen. Man injiserer så dette proteinrike blodet tilbake i det skadede området. Studier har fortsatt tilgode å vise at dette er mer effektivt enn placebo på akillesseneplager.
Kirurgisk inngrep
Kirurgisk inngrep ved akillesseneplager bør først vurderes om det er plager man har hatt i over 9-12 måneder, og at man har forsøkt tilstrekkelig konservativ behandling og opptrening. Ved operasjon kan kikhullskirurgi være å foretrekke kontra åpen kirurgi, da det det gir mindre komplikasjoner og senplager. Operative inngrep er ikke uten risiko, og det gir ingen garanti for bedring (rundt 30-50% opplever liten-ingen bedring). Vanlige komplikasjoner som bakterieinfeksjon, lokal nerveskade som kan gi smerte og nummenhet, og til og med forverring av plagen kan oppstå etter kirurgi.
Tekst av: Kiropraktor Espen Aag Holth. Denne teksten er skrevet av Espen og var første gang publisert på bloggen til Ullevål Kiropraktorklinikk høsten 2019. Originalteksten kan du finne her.