‘Det er vel ikke prolaps vel..?’
Dette er noe vi ofte hører fra pasienter som har fått plutselige smerter i ryggen for aller første gang. Akutte ryggsmerter er ofte svært smertefullt og mange opplever at all bevegelse låser seg helt. Mange blir derfor redd for at det er en prolaps de har fått.
Prolaps i ryggen har nok et litt dårlig rykte. Mange assosierer en ryggprolaps med uhelbredelige smerter og utsikter til et liv der ryggen er ødelagt for alltid. Dette er forøvrig overhode ikke sant. Prolaps i mellomvirvelskivene i ryggen faktisk veldig vanlig. Og mange av oss går rundt med flere prolapser uten å engang vite om det.(1) Faktisk så har forskning vist at redsel for å ha eller få prolaps er farligere for deg enn prolapsen i seg selv.
Men hva er egentlig et prolaps?
En prolaps oppstår i det som heter mellomvirvelskivene i ryggen. Ryggen består av ryggvirvler og mellomvirvelskiver. Mellomvirvelskivene består av brusk. De er oppbygd med en myk indre kjerne og en ytre ring som består av litt hardere bruskmateriale. Vi har mellomvirvelskivene i ryggen for at skal kunne lett bøye oss mykt i alle retninger. Mellomvirvelskivene er også viktig som støtdempere når vi for eksempel går og løper.
Med tid og alder er det naturlig at muskler, sener og ledd i kroppen får litt slitasje. Dette skjer også i mellomvirvelskivene. Ved mye slitasje kan man få en liten skade på den ytre harde ringen i mellomvirvelskiven. Dette kan igjen føre til at den myke kjernen begynner å buke utover. I enkelte tilfeller er slitasje så betydelig at skiven får en liten rift og det myke materialet renner ut av skiven.
Vi graderer prolaps på grunnlag av hvor stor skade der er på skiven. Der en litt bukende skive er en liten prolaps og en revnet skive er en mer betydelig prolaps. Graden på prolapsen trenger ikke henge sammen med hvor mye smerter du har. Men det er ikke uvanlig at en stor prolaps lager noe mer plager enn mindre prolaps.
Hvem får prolaps?
Prolaps oppstår som regel hos de i alderen 30-50 år. Selv om prolaps er en slitasjeskade, blir de ofte mindre med alderen. Dette forklares med at når vi er unge har alt vev i kroppen en bedre evne til å holde på vannmolekyler. Men etterhvert som vi eldes blir bindingene i vevet i mindre stand til å binde vannmolekyler.
Dette går ut over elastisiteten til både muskel- og senevev. I huden kommer det til synlighet i form av rynker. Også mellomvirvelskivene i ryggen blir tørrere og flatere. Dette fører til der er mindre materiale som kan buke i skiven. Dette fører igjen til at vi kanskje blir litt stivere i ryggen, men ryggen blir også mer stabil, og det er mindre sjanse for å utvikle prolapsplager (1).
Hvordan vet man at man har prolaps?
Er man bekymret for om man har prolaps bør man få ryggen sin undersøkt av en lege eller kiropraktor. Det er som sagt mer farlig for deg å gå rundt med smertene og være redd for prolaps, enn prolapsen i seg selv (2). Problemet oppstår ofte dersom prolapsen blir så stor at den buker på en nerve i det den passerer ut av ryggen din. I krosryggen blir dette ofte kalt isjias.
Kiropraktoren er autorisert helsepersonell og har grundig kompetanse i håndtering av denne typen ryggproblemer. En standard undersøkelse av rygg der man mistenker prolaps består av en grundig sykehistorie. I sykehistorien går vi gjennom hvordan plagene dine oppstod, hva som letter dem og hva som forverrer dem.
Deretter utfører vi noen ortopediske tester som er designet for å avgjøre sannsynligheten for at du faktisk har prolaps med nerverotsaffeksjon. I tillegg utfører man også tester som går på funksjon av nervene som går ut i kroppen din. Dette inkluderer styrketesting, reflekser og testing av følsomhet i huden.
På bakgrunn av resultatet av disse testene avgjør man om man trenger å gjøre en billedundersøkelse. Da er et MR bilde foretrukket modalitet for denne typen plager. Men oftere og oftere diagnostiserer man prolaps på bakgrunn av samtalen og undersøkelsen. Er man i tvil, eller trenger man å vite størrelse på prolapsen, henviser man til en MR undersøkelse.
Hvor vanlig er prolaps egentlig?
Prolaps i ryggen er svært vanlig. Så mange som 30-50% av oss går rundt med prolaps i korsryggen uten å vite om det, eller ha videre plager som følge av det (3).
Når blir prolaps i ryggen et problem?
Skade i skiven kan være smertefullt i seg selv. Dette fremstår som smerter lokalt i ryggen. Ofte våkner man med en stiv rygg om morgenen som gradvis blir mykere og mindre smertefull med bevegelse ut over dagen. Men dette er også helt vanlige symptom for de med ryggplager som ikke kommer fra prolaps.
I noen tilfeller kan prolapset buke så mye at det legger press på nervene som kommer ut av ryggen. Dette blir ofte kalt for isjias når det oppstår i korsryggen. I disse tilfellene kan man oppleve smerter som følge av trykket på nerven. Da kan man få smerter ned beina, ofte nedenfor knehase og helt ned i føtter og tær.
Det faktiske utstrålingsmønsteret, altså hvor i beina man får vondt, beror på nivået i korsryggen prolapsen ligger. Denne typen beinsmerter kaller vi ofte isjalgi eller isjias. Isjalgi betyr smerter i isjasnerven. Utstrålingssmerter som følge av prolaps er ofte svært ubehagelig.
Du kan lese om kiropraktisk behandling av korsrygg her.
Når er prolaps farlig?
I noen tilfeller kan prolapsen legge så mye press på nervene som passerer ut av ryggen, at det går ut over funksjonen til nerven. Dette kan føre til at man mister følelsen i huda nedover bena, og man mister kraft i føttene. Er dette langvarig kan det være fare for permanent skade på nerven. Denne typen prolaps blir vurdert for operasjon.
Ved en operasjon på prolaps fokuserer man på å begrense skaden på skiven og eventuelt fjerne de deler av skiven som buker på nerven.
I noen få og svært sjeldne alvorlige tilfeller kan nervene som går til baken og underlivet bli skadet. I disse tilfellene kan man miste kontroll over blære og/eller tarmfunksjon. Man kan oppleve at man blir nummen i sete og underliv. Dette er en alvorlig og akutt skade og dette blir alltid operert.
Denne typen skade er kjent som cauda equina syndrom og er svært sjeldent. Kun en svært liten andel av av prolapser utvikler seg til denne typen skade (4). Men på grunn av de alvorlige følgene, skal man alltid ta dette på alvor.
Men hvorfor er redselen for prolaps verre for meg enn prolapsen i seg selv?
Vi har allerede sagt at en prolaps trenger ikke lage plager for deg i det hele tatt. Mange av oss går rundt med prolaps uten å vite om det. Men i de tilfellene hvor en prolaps skaper smerter og plager, kan prolapsen bli et problem.
Når vi har en skade eller smerte i kroppen reagerer vi instinktivt med å beskytte kroppen mot videre skade. En vanlig respons er at vi slutter å bevege oss. Instinktivt tror man at videre bevegelse fører til videre skade. Men for prolaps stemmer ikke dette.
Faktisk har man sett at dersom man slutte å bevege seg, blir smerteplagene man assosierer i forbindelse til prolapsen verre. Man vet også at med bevegelse pumper kroppen blod ut i vevet. Blodet fører med seg næringstoff og fjerner avfallsstoff fra cellene i vevet rundt prolapsen. Dette hjelper kroppen med å reparere skaden selv. Så har man en prolaps, skal man ikke slutte å bevege seg fordi man er redd for at prolapsen skal bli verre!
Så skal man trene bort prolaps?
Med bevegelse mener vi ikke nødvendigvis trening. Korte turer på grus eller i terreng, eller lette mobiliseringsøvelser hjemme på stuegulvet er gode aktiviteter for deg med prolaps. Ofte er det også viktig å unngå de aktivitetene som kan ha vert med på å irritere prolapsen i utgangspunktet.
For de med yrker med tungt fysisk arbeid kan det være aktuelt med en kort sykmelding. For de som har fått plagene som følge av trening eller inaktivitet, må man avstå fra den aktuelle aktiviteten inntil prolapsen er blitt bedre.
Der er nå gode retningslinjer for behandling av prolaps hos kiropraktor. Både leddmanipulasjon og bløtvevsbehandling i form av massasje har god effekt og kan være et godt verktøy for de som har plage som følge av prolaps (5).
Prolapspakkeforløp
Når prolapsen har blitt et problem som gir smerter og plager kan det være lurt å søke hjelp.
Norsk Kiropraktorforening har med hjelp fra Dansk kiropraktorforening utarbeidet retningslinjer for hvordan man som helsepersonell best skal håndtere prolapsplager. Man har litt uhøytidelig kalt disse kliniske retningslinjene for et ‘prolapspakkeforløp’.
Vi her på Skøyen Kiropraktorklinikk tilbyr dette pakkeforløpet og har erfart at de pasientene som følger det er svært fornøyd.
I pakkeforløpet følger man opp pasienten regelmessig og etter behov. Man holder øye med symptom og man vurderer fortløpende behov for bildediagnostikk eller henvisning til ortoped for vurdering av kirurgisk inngrep.
Videre blir pasienten oppfølgt i forhold til behov for sykmelding og rådet til tilpasset aktivitet ettersom forløpet progresserer. Du får øvelser og behandling for smertelindring. Vi er også i kommunikasjon med fastlegen din (6).
Tekst av: Kiropraktor Maria Torheim Bjelkarøy. Dette innlegget er skrevet av Maria og var første gang publisert på bloggen til Ullevål Kiropraktorklinikk i 2018.